Kanskje ikke et flytips, men iallefall nyttig informasjon om den kommende CCC-standarden.
Artikkelen er hentet fra flybubble.co.uk
Den nye CIVL Competition Class (CCC)-spesifikasjonen for paraglidere trer i kraft den første januar 2015.
Den vil være i full effekt i det kommende VM som går av stabelen i Colombia i januar 2015. Fristen for produsentene til å få sertifisert sine CCC-vinger er 3 måneder før mesterskapet, altså oktober 2014, så fristen er allerede gått ut.
Hva er så de nye kravene for å få godkjent en vinge i henhold til CCC-spesifikasjonene ?
Vel, vingene vil være begrenset til å ha et sideforhold på maksimum 7,9, noe som er rimelig høyt. Niviuk Icepeak 5 hadde et sideforhold på 7.9, mens Gin Boomerang 9 hadde et på 7,75. R12 og Enzo2 har begge et sideforhold på 7,55.
Speedbar vil være begrenset til 18 cm. Ingen konkaver er tillatt i den midtre delen av duken, da dette er en måte å jukse på i forhold til sideforhold.
Testene er ikke signifikant forskjellige fra de nåværende EN D-testene, bortsett fra at testene kun blir gjennomført med maks pilotvekt, og at piloten har lov til å reagere etter 3 sekunder for å få vingen i flymodus, i stedet for fem sekunder i EN D-testen. Tre sekunder kan være akkurat før det punktet hvor CCC-vingeen ‘går mental’, men på den annen side betyr det at vingene ikke vil bli konstruert for å vansmekte i en stall for å redusere reaksjonen under det bredere 5 sekundersvinduet i EN D-testen.
Noen tester blir ikke gjort, som for eksempel spintendenser ved lav hastighet og utgang ved påført spinn. Mange av testene kan utføres av produsentenes egen testpilot og ikke testsenterets pilot – men testsenterets pilot må observere testen, noe som forøvrig kan være et smart trekk, da må produsentens testpilot ta risikoen.
I og med at det ikke kreves tester ved minimal vekt, kan produsentene oppgi et bredt vektområde for hver størrelse.
http://www.fai.org/civl-news/38573-to-manufacturers-test-laboratories-delegates-and-pilots
Hva kan vi forvente i 2015?
Vi kan forvente å se en retur til de «klassiske» EN D-vingene (som for eksempel Advance Omega) – vinger med en lengre R&D-fase, laget for et bredt spekter av erfarne piloter, som tilbyr enklere håndtering og gode ytelser med litt mindre toppfart og glid -på-maks-hastighet enn CCC-vingene. Disse vil trolig være tre linere (A / B / C-raisere).
Konkurransevingene vil flytte til CCC-klassen, hvor billigere sertifiseringskostnader og noe enklere testkrav vil stimulere til utvikling av nye høytytende vinger, riktignok med et strengt begrenset design (sideforhold, raisere, form). Forvent å se mange 7,9 AR vinger med en sentral rektangulær boks, dramatisk koniske vingetipper (muligens med konkav eller trappetrinn i de ytre delene).
Disse vil være to linere med A / B satt langt tilbake og C / D langt fremover (maksimal akselerasjonseffekt i og med at 18 cm er satt som grense i speedbar) og dermed mange interne forsterkninger. Vi kan også muligens forvente oss krevende egenskaper i forhold til spinn og økt risiko for kravatt (smale tipper er den eneste veien dette kan gå). Forvent litt mer «potensiell energi» i kaskader, men vingene vil fortsatt være begrenset til EN D-atferd i de testene som betyr noe.
Og mer ytelse? Utvilsomt!
Les artikkelen her: http://www.flybubble.co.uk/articles/page/1201