Ørsta, 2008 © Lars Tore Strand

Piloter som vil fly XC må kunne skru termikk riktig, og ikke bare i store, rolige bobler, men også i små, røffe bobler nære terrenget.
Det er også viktig at man ikke er redd for å utelande. Dette er noe man kan trene på i praksis, for eksempel på det lokale flystedet. Her kan man velge et annet landingsted og lande der istedet for på den vanlige landingen.
Med en paraglider er ikke dette så veldig problematisk, men det kan være vanskeligere med en hangglider. Det finnes hanggliderpiloter som har kjørt sin planlagte XC-rute med bil før de flyr den, bare for å sjekke ut landingsmulighetene.
Til slutt, ikke bekymre deg for mye om returen hjem igjen. Du kommer deg uansett hjem, en eller annen gang 😉

De tre viktigste reglene for XC-flyging er:

1. Hemmeligheten til suksess er å fly høyt, høyere og enda høyere. Ta hver bobler du treffer istedet for å fly lavt og fort.

2. Fly alltid på beste glidetall.

3. Hvis du finner en termikkboble, bruk den og ikke gi den opp.

Til slutt, vit hvor du skal. Se på sporlogger på nettet, snakk med andre piloter. Lag deg en rute i hodet, på kart og på GPS. Planlegg dalkryssinger og tenk på hvor du kan komme til å stå fast eller hvor det kan gå tregt.

Og til slutt, husk å nyte det – det handler om å ha det gøy!

Kilde: Thermal Flying av Burkhard Martens

Gamle skyer dør ikke, de bare visner bort.
Dette forsvinningsnummeret har en spesiell betydning for oss piloter, for ett triks vi piloter bruker er å fly under aktive skyer og ri den termiske oppdriften til nye høyder, nye horisonter.
Av denne grunn er det viktig å kunne skille nyere skyer fra eldre skyer.
En falmende sky er en sky som tørker. I denne tørkeprosessen er det de små partiklene som forsvinner først. Dette kan endre utseendet på skyen, for ulike størrelser partikler reflekterer lys forskjellig.
Vanligvis vil en eldre sky ha en mattere eller mer gulaktig fargetone sammenlignet med en ny sky. Dette er en subtil forskjell, men en som kan oppdages med øvelse.
Eldre skyer har samtidig en tendens til å være mykere i kantene enn de yngre, klart definerte skyene.

Kilde: Understanding the sky © Dennis Pagen

Her er noen ledetråder som kan hjelpe deg til å finne gode termiske skyer:

Se etter:
1. Store, puffete skyer med en hvit, fluffy fargetone
2. Voksende skyer med bumper eller buler
3. Skarpe kanter og flat bunn
4. Nylig dannede skyer

Sikt deg inn på:
1. De mørkeste og tykkeste skyene (unntatt i tordenvær, selvfølgelig!)
2. Den mørkeste delen av skybas
3. Et konkav (oppovervendt tallerkenformet) skybasområde
4. Området med den høyeste skyutviklingen
5. Det motvindvendte området av skyen

Unngå:
1. Pistrete skyer eller områder med skyer
2. Avtagende skyer
3. Off-fargede eller «skitne» skyer

Når det ikke finnes termiske skyer må vi stole på retningslinjer i terrenget, uansett hvilken høyde vi oppnår. Høyere oppe bør vi fokusere blikket lenger fremover for å plukke ut sannsynlige termiske kilder. I tillegg bør vi være klar over muligheten for skygater og nøye velge et spor parallelt til vinden idet vi forlater en termikkilde, hvis dette er mulig.

Folket pakker nødskjermer © Lars Tore Strand

Kveldens pakkedag må kunne betegnes som meget vellykket!
Rundt 16-17 stykk av klubbens medlemmer møtte opp i gymsalen til Aglo videregående skole for å få bistand til ompakk av sine nødskjermer.
Jonny Kvalnes holdt overoppsyn med pakkingen, og bidro med hjelp og instruks der hvor det trengtes.
Nå kan sesongen starte! 🙂

Takk til Jonny Kvalnes for bistand, samt Aglo videregående skole for lån av gymsal.

Påska er like om hjørnet, og flere av klubbens piloter har nok planer om å fly.
Men hvor skal ferden gå?
Ett forslag er å kanskje ta turen til Rikssenteret vårt i Vågå. Det holder iallefall åpent i påska, og veien blir visstnok brøyta.
Kan bli knall forhold der nede hvis sola skulle velge å titte frem 🙂

I skybas. Lesjadalen til venstre, Romsdalen der fremme © Lars Tore Strand

For å fly bra må en pilot være i harmoni med sin vinge. Med andre ord, flyging må være moro!

Den passive sikkerheten vingen innehar skal tilsvare pilotens erfaringsnivå, og ytelsene skal være tilstrekkelige.

Minimum synk er svært lik på stort sett alle nyere vinger, så når man skrur termikk vil stort sett den beste piloten, og ikke den beste vingen, nå toppen av boblen raskest.
Ytelsesforskjellene kommer til syne når man ligger på glistrekker, og da stort sett kun når man flyr med fart/speed. Ekstreme forskjeller kan ses når man flyr med full fart inn i et motvindslegg, mens gliding medvinds ikke vil fortelle oss så veldig mye om en vinges ytelser.
En pilot som er engstelig under en høyt klassifisert vinge vil få mindre netto ytelse ut av denne enn hvis han/hun flyr en vinge i sportsklassesegmentet med stor selvsikkerhet. Dette skyldes det faktum at en større andel av pilotens sinn da er tilgjengelig for taktikk og beregninger istedet for å være bundet opp i bekymringer omkring hva vingen kan finne på av spetakkel.

Kilde: Thermal Flying av Burkhard Martens

Et par filmer fra søndagens kurs finnes bak disse linkene.

https://www.youtube.com/watch?v=4r1j-gx6bCg

http://www.youtube.com/watch?v=hyO-UCd1u78&feature=youtu.be

Fantastisk dag i skolebakken. 16 minusgrader på morran la ingen demper på humøret. Litt teori først, før vi dro opp i skolebakken. Lite vind av varierende retning ga mye trening på forlengsstart. Etter hvert sterkere bakvind som ga fine muligheter for skjermkontrolltrening nede på flata. Topp motiverte elever stiller klare for nye utfordringer i morgen tidlig.

En link til video fra dagen: http://youtu.be/syUsYl_TN_E