Luft er dessverre usynlig, varm som kald. For å få mest mulig utbytte av forholdene vi flyr i må vi derfor lage oss et mentalt bilde av termikken vi benytter oss av, slik at vi kan visualisere den i våre sinn.
Noen termikkbobler er veldig store og kan vide seg ut over store områder, for eksempel under lange skygater. Andre er små, smale, eller består av flere kjerner, hvor hver og en gir vesentlig forskjellig styrke i stig.
Vi skal her forsøke å hjelpe deg i visualiseringsprosessen.
Røykringer blåst av sigarettrøykere gir en god visuell indikasjon på strukturen til termiske virvler. Vi vet av erfaring at termikk er flere ganger sterkere i sin kjerne enn nærmere kantene. Hvorfor er det slik?
For å forklare dette ble vortex-struktur-teorien utviklet. Nøyaktigheten av denne teorien kan stadfestes ofte nok gjennom observasjoner; når den termiske luften stiger vil friksjonen mot den omgivende luften bremse den ned langs kantene. Dette skaper en roterende bevegelse fra innsiden og ut, akkurat som når vi vrenger ut en sokk. Disse virvlene kan observeres både i termiske bobler og i termiske søyler.
Ekspempel: La oss se på betydningen av denne vortex-ringstrukturen for pilotene A til E:
Pilot A er i kjernen av termikken og klatrer dobbelt så raskt som pilot B som befinner seg i toppen av løftet. Når pilot A tar igjen pilot B vil de fortsette med identisk styrke i løftet.
Pilot B flyr mot vinden som skapes av vortex-ringen. Hvis han er i besittelse av en GPS vil han kanskje oppdage at bakkehastigheten hans er lavere enn den var like før. Hvis han flyr over senter av kjernen vil han plutselig ha medvind kombinert med mindre løft. Det er mulig å fornemme akselerasjon når man flyr over kjernen og inn i medvind, og man bør da svinge umiddelbart for å fortsatt holde seg i kjernen og maksimere utnyttelsen av løftet.
Kjernen av vortex-ringen er ganske turbulent så man må kontinuerlig svare på pitch-bevegelsene i vingen og gjennomføre justeringer for å forbli i det sterkeste løftet.
Pilot C befinner seg over termikkboblen. Først når han har sunket ned på nivået til boblen, og den treffer ham, kan han begynne å skru termikken for å vinne høyde.
Pilot D har falt ut av siden på boblen og er på tur vekk fra den. Forutsatt at han er i besittelse av en GPS vil han kanskje oppdage at bakkehastigheten hans øker samtidig som også synket øker.
Pilot E nærmer seg termikken lavt nede. Han har medvind og bør allerede merke redusert synk – han blir praktisk talt sugd inn i termikken.
Eksempelet ovenfor viser hvor viktig det er for hver enkelt av oss å alltid prøve å bygge opp et mentalt bilde av den termikken vi befinner oss i: å visualisere den. Bare ved å gjøre dette kan vi forstå hva som skjer i forhold til hvilken del av termikken vi er i, og få mest mulig ut av det. Dette gjør oss også i stand til å gå raskere inn i kjernen igjen hvis vi skulle miste den.
Tips: Hvis man flyr rett frem og plutselig føler at man blir dratt mot en side, kanskje kombinert med redusert synk, bør man alltid følge driftet umiddelbart. Sjansen er stor for at man flyr rett inn i en termikkboble, akkurat som pilot E er i ferd med å gjøre.
Kilde: Thermal Flying av Burkhard Martens / Cross Country
